Den nye valgloven kan bli dødsstøtet for småpartiene i Norge, og må stoppes.

Av Alexander N. Sørnes, nestleder i Norges Kommunistiske Parti

21. februar kunne NRK melde at presidentkandidaten Boris Nadezjdin ikke klarte å samle de nødvendige 100 000 underskriftene som skulle til for å stille som presidentkandidat i Russland. Han hadde samlet 105 000, men 9 000 ble underkjent. Tenk om det var like enkelt å stille liste ved valg i Norge! Det vil det ikke være, når den nye valgloven trer i kraft.

Den nye valgloven som Stortinget har vedtatt, men som ennå ikke har trådt i kraft, krever nemlig at det samles et antall underskrifter tilsvarende 1 % av de som har stemmerett, også for eksisterende partier. Ved forrige Stortingsvalg var det 3 876 200 personer med stemmerett, så dersom man ønsker å stille liste i hele landet ved neste Stortingsvalg, kreves det om lag 40 000 underskrifter.

Det er ikke småtteri, spesielt siden prosessen må gjentas for hvert eneste valg dersom man ikke får nok stemmer. Hadde Russland hatt like strenge regler som Norge, så ville kravet om underskrifter vært over 700 000.

Hvorfor skal det være syv ganger så vanskelig å samle underskrifter i Norge? Hva er det Stortingsflertallet er så redde for? Ved forrige Stortingsvalg valgte nesten ¼ av de stemmeberettigede å avstå fra å stemme. Det burde være et argument for at det skal bli lettere å stille til valg, ikke vanskeligere.

Kravet til antall underskrifter er ikke alt. La oss bruke Vestlandske distrikt av NKPs erfaringer for å belyse dette.

Ved forrige Stortingsvalg i Vestland ble nesten ? av underskriftene NKP samlet inn, forkastet. Det er uvisst om dette skyldes at medlemmene i valgstyret her i Norge er strengere enn sine russiske kolleger. Den gang var kravet 500. Nå er det nesten ti ganger så høyt.

Kan det være så vanskelig å samle underskrifter i Norge da? Ja, det er det. Ikke bare krever det en enorm mengde tid, da det for små partier må gjøres på frivillig basis, men mange folk vegrer seg for å skrive under, fordi de er redde for å bli overvåket. Ikke av NKP, men av myndighetene. Er frykten ubegrunnet?

Lund-kommisjonen avdekket tross alt at det i flere tiår hadde foregått en massiv, ulovlig overvåking av opposisjonelle i Norge. Så finnes det jo da to måter å avslutte ulovlig overvåking på . Enten så slutter man å overvåke, eller så endrer man lovene…

Men sett at man klarer å samle disse 40 000 underskriftene som kreves for å stille til valg, hva da? Kan man være trygg på myndighetenes beskyttelse, slik at man får drive med politikk i fred? Vel, for Vestlandske distrikt av NKPs del så ble lokallaget utsatt for innbrudd i valgboden i 2009, i partikontorene i 2014 og så igjen i 2020. Alle gangene ble det meldt til politiet, men hver gang ble saken henlagt. Tre innbrudd på 15 år, og det er bare i Bergen.

Foran valget i 2021 ble lokallaget da oppringt fra politiet for å få vite at det var en egen ressurs som vi kunne kontakte dersom man opplevde truende adferd på nettet. Lokallaget ble nødt til å svare at man egentlig hadde blitt overlykkelige dersom det bare opplevdes uønskede hendelser på nettet, og ikke i virkeligheten. Da ble det stille.

Den nye valgloven kan bli dødsstøtet for småpartiene i Norge, og må stoppes.