Den nye valgloven kan bli dødsstøtet for småpartiene i Norge, og må stoppes.
Av Alexander N. Sørnes, nestleder i Norges Kommunistiske Parti
21.
februar kunne NRK melde at presidentkandidaten Boris Nadezjdin ikke klarte å
samle de nødvendige 100 000 underskriftene som skulle til for å stille som
presidentkandidat i Russland. Han hadde samlet 105 000, men 9 000 ble
underkjent. Tenk om det var like enkelt å stille liste ved valg i Norge! Det
vil det ikke være, når den nye valgloven trer i kraft.
Den
nye valgloven som Stortinget har vedtatt, men som ennå ikke har trådt i kraft,
krever nemlig at det samles et antall underskrifter tilsvarende 1 % av de som
har stemmerett, også for eksisterende partier. Ved forrige Stortingsvalg var
det 3 876 200 personer med stemmerett, så dersom man ønsker å stille liste i
hele landet ved neste Stortingsvalg, kreves det om lag 40 000 underskrifter.
Det
er ikke småtteri, spesielt siden prosessen må gjentas for hvert eneste valg
dersom man ikke får nok stemmer. Hadde Russland hatt like strenge regler som
Norge, så ville kravet om underskrifter vært over 700 000.
Hvorfor
skal det være syv ganger så vanskelig å samle underskrifter i Norge? Hva er det
Stortingsflertallet er så redde for? Ved forrige Stortingsvalg valgte nesten ¼
av de stemmeberettigede å avstå fra å stemme. Det burde være et argument for at
det skal bli lettere å stille til
valg, ikke vanskeligere.
Kravet
til antall underskrifter er ikke alt. La oss bruke Vestlandske distrikt av NKPs
erfaringer for å belyse dette.
Ved
forrige Stortingsvalg i Vestland ble nesten ? av
underskriftene NKP samlet inn, forkastet. Det er uvisst om dette skyldes at
medlemmene i valgstyret her i Norge er strengere enn sine russiske kolleger.
Den gang var kravet 500. Nå er det nesten ti ganger så høyt.
Kan
det være så vanskelig å samle underskrifter i Norge da? Ja, det er det. Ikke bare krever det en enorm
mengde tid, da det for små partier må gjøres på frivillig basis, men mange folk
vegrer seg for å skrive under, fordi de er redde for å bli overvåket. Ikke av
NKP, men av myndighetene. Er frykten ubegrunnet?
Lund-kommisjonen
avdekket tross alt at det i flere tiår hadde foregått en massiv, ulovlig
overvåking av opposisjonelle i Norge. Så finnes det jo da to måter å avslutte
ulovlig overvåking på . Enten så slutter man å overvåke, eller så endrer man
lovene…
Men
sett at man klarer å samle disse 40 000 underskriftene som kreves for å stille
til valg, hva da? Kan man være trygg på myndighetenes beskyttelse, slik at man
får drive med politikk i fred? Vel, for Vestlandske distrikt av NKPs del så ble
lokallaget utsatt for innbrudd i valgboden i 2009, i partikontorene i 2014 og
så igjen i 2020. Alle gangene ble det meldt til politiet, men hver gang ble
saken henlagt. Tre innbrudd på 15 år, og det er bare i Bergen.
Foran
valget i 2021 ble lokallaget da oppringt fra politiet for å få vite at det var
en egen ressurs som vi kunne kontakte dersom man opplevde truende adferd på
nettet. Lokallaget ble nødt til å svare at man egentlig hadde blitt
overlykkelige dersom det bare opplevdes uønskede hendelser på nettet, og ikke i
virkeligheten. Da ble det stille.
Den nye valgloven kan bli dødsstøtet for småpartiene i Norge, og må stoppes.