Innledning

Til ungdommen !

Til arbeidende kvinner og menn!

Til sliterne som bygde Norge!

Massemedia bombarderer menneskene daglig med vold, kaos og urett over hele kloden. Vi må bare ikke la følelsen av avmakt ta overhand. De destruktive kreftene må ikke fa lov til å påføre menneskeheten en vond og uverdig framtid. Når arbeidende mennesker blir sin uendelige styrke bevisst, kan de sammen bryte den onde utviklingen og skape et nytt rettferdig samfunn.

Kort om menneskehetens historie

I dag står menneskeheten overfor uendelige muligheter. Samvirke mellom millioner av håndens og åndens arbeidere skaper materielle og kulturelle produkter i overflod. Den teknisk-vitenskapelige revolusjon kan gi alle mennesker på jordkloden et trygt og behagelig liv.

Selv om mange mennesker i de høyest utviklete land i den industrialiserte verden i dag lever i materiell velstand, lever flertallet av jordens befolkning i fattigdom, og millioner av barn dor av sult hvert ar.

"Her er sommersol nok, her er sædejord nok, bare vi  bare vi hadde kjærlighet nok" skrev Bjørnstjerne Bjørnson. Kommunisten Nordahl Grieg som falt i kampen mot de tyske naziokkupantene, skrev i diktet "Til Ungdommen" i 1936:

”Edelt er mennesket - jorden er rik. Finnes her nød og sult, skyldes det svik!”

Jordens ressurser sløses bort på en vanvittig militæropprustning og et luksusforbruk for de få, mens stadig flere rammes av sykdom og nød. Sviket er grenseløst.

"Slik må det være, fordi det alltid har vært slik," sier de selvtilfredse med makt og privilegier. Det ligger i menneskets natur å sørge for seg selv og å være egoistisk, sies det også.

Slik må det ikke fortsette å være, sier vi. Mennesket er født verken godt eller ond. Verken altruistisk eller egoistisk. Det er samfunnet vi vokser opp i som avgjør hvordan vi tenker, føler og handler. Vi må forandre samfunnssystemet først slik at menneskene kan utvikle positive og gode egenskaper. At de kan bli medspillere med andre, bli solidariske og arbeide for et fellesskap uten å utbytte hverandres arbeidskraft og å utnytte hverandres velvilje for egen vinning. Miljøet som er en livsbetingelse for alle må reddes mot hensynsløs utnyttelse i profitthensyn og mot utplyndring av ressursene til fordel for mektige økonomiske krefter. Økokatastrofen er et faktum i mange steder i verden med forurensning av luft, vann og jord. Arbeid og mat til alle må ikke forbli en ønskedrøm i den fattige del av verden.

Om vi mennesker våger å tenke og handle i nye baner, er det mulig å innfri de mest grunnleggende menneskerettighetene for alle.

Det krever at vi bevisst legger vekk alt gammelt tankegods og overtro og i stedet drar nytte av vitenskapelig innsikt og våre felles historiske erfaringer, at vi engasjerer oss for en frigjørende samfunnsendring, lokalt og globalt.

Historien viser at menneskene engang levde i et urkommunistisk fellesskap. De måtte stå sammen i kamp mot naturkreftene og ennå i vår tid finnes rester av slike fellesskapssamfunn. Men gjennom utviklingen av nye redskaper og produksjonsmetoder oppsto privateiendommen til produksjonsmidlene. Et lite mindretall ble etter hvert dominerende i samfunnet.

I slavesamfunnet eide herrene sine slaver. Føydalsamfunnet ga rom for noe større personlig frihet. Først under kapitalismen fikk det arbeidende mennesket, etter hard og lang kamp, formelle politiske rettigheter. Men kapitalistene beholdt den økonomiske makten gjennom sitt eiendomsmonopol på produksjonsmidlene.

Kapitalismen i dag

Under kapitalismen er det slik at en stadig tallmessig mindre gruppe av befolkningen, kapitalistklassen, blir økonomisk sterkere. Den kapitalistiske konkurransekampen fører til at denne gruppen av storkapitalister hovedsaklig er opptatt av å sikre og utvide sin økonomiske og politiske makt. Det er et paradoks under kapitalismen at mens produksjonen er avhengig av fellesinnsatsen til stadig større grupper, blir eiendomsretten og dermed den reelle styringsretten samlet på stadig færre hender. Dette strir mot all fornuft, forer til kriser og nød og må erstattes av noe nytt.

Sosialismens ide

Å forandre samfunnsformer som er preget av de få og mektiges utbytting av de mange svake, har opptatt tenkende mennesker i årtusener. Utopiske sosialister som Fouriér, Owen og mange andre skrev om idealsamfunnet, bygget på fornuft og godhet. Men hvordan skulle det gjøres?

Det var Karl Marx og Friedrich Engels som gikk systematisk og vitenskapelig til verks. De avdekket det en kaller samfunnets økonomiske utviklingslover. De utviklet en vitenskapelig begrunnet forståelse for nødvendigheten av å bygge et nytt samfunnssystem, sosialismen, og utvikle dette videre til sosialismens høyere stadium, kommunismen. Marx tenkte seg at sosialismen med felleseie av naturrikdommer og produksjonsmidler etter hvert ville utvikle seg til det kommunistiske, klasseløse samfunnet. I et slikt samfunn skulle alle individer, som i en god familie, yte etter evne og få etter behov. Mange personligheter har gjennom tidene hatt denne ideen om framtidssamfunnet som inspirerende visjon og etisk norm.

Forsøkene som mislyktes

Motsetninger i et samfunnssystem kan ulme i årtier, for så med ett å slå ut i opprør og revolusjonsforsøk. I Romerriket, i år 73 fkr., heiste slaven Spartacus opprørsfanen og startet et slaveopprør somt ble slått ned. Tusenvis av slaver fikk bøle med livet.

Pariserkommunen i 1871 var det første store forsøket etter den industrielle revolusjonen på å skape en sosialistisk samfunnsmodell. Utbytterne ble fratatt sine privilegier og alle samfunnsborgere fikk like rettigheter. Fordi det franske borgerskapet så sine egne interesser truet ved dette forsøket, gikk de i allianse med erkefienden, Tyskland. Med hjelp fra det tyske militærdiktaturet under Bismarcks ledelse gikk den franske overklassen til motangrep. Det første alvorlige forsøket på en sosialistisk revolusjon i den mest utviklete og sentrale delen av Europa endte med at tusenvis av kommunarder ble brutalt henrettet.

Oktoberrevolusjonen i 1917

I 1905 reiste de russiske arbeiderne seg mot tsarens umenneskelige styre, men også det opprøret brøt sammen.

Det ga imidlertid nyttige lærdommer til oktoberrevolusjonen i 1917. For første gang i historien lyktes det de undertrykte å gripe makten og beholde den. Revolusjonen spredte seg fra det sentrale Russland og førte til opprettelse av Sovjetunionen (SU) i 1922.

Under kommunistenes ledelse startet en epoke med banebrytende innsats innen utdanning og sosialomsorg. Et av de mest tilbakeliggende jordbrukslandene i Europa ble et industriland som bare ble overgått av USA i produksjonsvolum. SU ble ledende innen idrett og romfart. Slum og fattigdom og arbeidsløshet klarte en å kvitte seg med og mange frigjøringskrefter, spesielt i utviklingslandene, så SU som et foregangsland.

Det sosialistiske verdenssystemet kom til å omfatte over 30 land med omlag 1,5 milliarder mennesker. Under et intenst press fra den kapitalistiske verden, med intervensjonskriger fra starten av, handelsboikott, organisert sabotasje og propagandakrig, fikk den sosialistiske utviklingen stor utfordringer som måtte overvinnes. Den vedvarende krigsøkonomien, mange år etter krigen, fortsatt en for sterk grad av sensur av media, for liten individuell frihet og manglende evne og vilje til å trekke hele folket med i beslutningsprosessene var bl.a. årsakene til at sosialismen ikke utviklet seg i samfunnet. Den toppstyrte formen for sosialisme viste seg å være ute av stand til å fremme det sosialistiske demokratiet..

Det nødvendige alternativet

Det er en oppgave for alle kommunister og sosialister å rehabilitere sosialismen som prinsipper for samfunnsutviklingen. Vi må lære av historien. Det betyr at vi luker ut de skadelige foreteelsene som svekket sosialismens anseelse. Det trengs en strategi for en mest mulig smertefri overgang fra en foreldet og kriserammet kapitalisme til en sosialisme preget av humanisme og flertallsdemokrati på alle områder; ikke minst i økonomien.

En slik strategi krever grundige kunnskaper og forplikter alle dem som ikke vil avfinne seg med å bli redusert til arbeidsredskap for et arrogant herskersjikt.

Gjennom sin mer enn 200-årige historie har kapitalismen vist at den ikke kan løse menneskehetens brennende problemer. Mange og blodige kriger er en konsekvens av systemets stadig tilbakevendende økonomiske krise som i siste instans ikke kan løses på annen måte.. Arbeidsledighet er et middel for å skremme folk fra å kreve sin rettmessige del av det økonomiske utbytte i produksjonen. Massemedia som er styrt av borgerskapet brukes til å skjule denne urettferdigheten ved å gi folk overflatiske informasjoner som mangler grundige og objektive analyser av hvordan samfunnet styres. Vi får sirkus i stedet for brød.

Fordi målet stadig er maksimal profitt for det rike mindretallet og ikke å dekke de grunnleggende behovene for flertallet, er det kapitalistiske samfunnssystemet umoralsk og uakseptabelt. Demokratisk samfunnsstyring av økonomien, lokalt og globalt, er derfor en hovedbetingelse for å endre utviklingen i en sosialistisk retning. Dette er kjernen i kommunistenes kritikk av kapitalismen.

Foreliggende Prinsipp-program er et bidrag til å utvikle en konstruktiv debatt om demokratiske alternatives til kapitalismen.